tirsdag 24. juni 2008

minileir på orreneset...

...å komme tidlig er ikkje alltid en fordel. det kan forårsake venting. og kva gjer en når en venta? vel, det e vertfall vikti å prøve å holde motet oppe...

kanskje ved å ta en trall... men det blei fort for kaldt til å spele på gitaren... vi måtte finne nokke anna å korte ned ventetida med...




så koffor ikkje gå gjennom nokke av programmet for leiren...
prøve å få vekk nokke av den skepsisen enkelte her ser ut til å ha til sporløpet....

etter at vi hadde sunge, gått gjennom program, sjekka absolutt alle dører og vindu på hovedbygget fann vi ut at det var på tide å rett å slett...

....berre more seg på tilhengeren...

men plutselig hadde det blitt for mykje venting. det var ikkje lenger moro å more seg på tilhengeren. frustrasjonen var ikkje lenger mulig å stenge inne....

sjekk "videoen" kva som skjedde da...

ingen vart skada under innspelinga!!!

omsider kom nøkkeldama og det vart ein framifrå kjekk leir :)






det viktigaste som skjer på leir er at vi får vere med å peike på Jesus for barna. så eg håper dei husker noko frå Bibelsamlingane og det vi snakka om der om å høyre Guds stemme.



eg vart utnevnt til brannsjef, og gjorde min flid med kartlegging av kvar eg fann brannslangar...


heldigvis vart det ikkje bruk for den kunnskapen...

som leirleder e det også viktig å gå foran som eit godt eksempel på korleis skoa skal settast i gangen...


etter eit drøyt døgn med full rulle på leir var det tid for å ta ferga tilbake til den andre sida av fjorden. lederane va kanskje trøtte, men hoppande glade for å ha fått vør på leir!


humøret til nestlederen i BUN va fremdeles på topp ette ei helg på leir. kanskje var det snopet som gjorde utslaget i det gode humøret?

2 kommentarer:

Anonym sa...

Særdeles kule hoppebilde!


Janki

Anonym sa...

At du er voldelig er ingen overraskelse, men at du lar det vises så tydelig mens du er i misjonens tjeneste... skuffende, Oddveig! ;)