...å komme tidlig er ikkje alltid en fordel. det kan forårsake venting. og kva gjer en når en venta? vel, det e vertfall vikti å prøve å holde motet oppe...
kanskje ved å ta en trall... men det blei fort for kaldt til å spele på gitaren... vi måtte finne nokke anna å korte ned ventetida med...
så koffor ikkje gå gjennom nokke av programmet for leiren...
prøve å få vekk nokke av den skepsisen enkelte her ser ut til å ha til sporløpet....
etter at vi hadde sunge, gått gjennom program, sjekka absolutt alle dører og vindu på hovedbygget fann vi ut at det var på tide å rett å slett...
....berre more seg på tilhengeren...
men plutselig hadde det blitt for mykje venting. det var ikkje lenger moro å more seg på tilhengeren. frustrasjonen var ikkje lenger mulig å stenge inne....
sjekk "videoen" kva som skjedde da...
ingen vart skada under innspelinga!!!
omsider kom nøkkeldama og det vart ein framifrå kjekk leir :)
det viktigaste som skjer på leir er at vi får vere med å peike på Jesus for barna. så eg håper dei husker noko frå Bibelsamlingane og det vi snakka om der om å høyre Guds stemme.
eg vart utnevnt til brannsjef, og gjorde min flid med kartlegging av kvar eg fann brannslangar...
heldigvis vart det ikkje bruk for den kunnskapen...
som leirleder e det også viktig å gå foran som eit godt eksempel på korleis skoa skal settast i gangen...
etter eit drøyt døgn med full rulle på leir var det tid for å ta ferga tilbake til den andre sida av fjorden. lederane va kanskje trøtte, men hoppande glade for å ha fått vør på leir!
humøret til nestlederen i BUN va fremdeles på topp ette ei helg på leir. kanskje var det snopet som gjorde utslaget i det gode humøret?
2 kommentarer:
Særdeles kule hoppebilde!
Janki
At du er voldelig er ingen overraskelse, men at du lar det vises så tydelig mens du er i misjonens tjeneste... skuffende, Oddveig! ;)
Legg inn en kommentar