sauen som gikk sej bort...

dinne våren he ej snakka masse om den bortkomne sauen når ej he hatt andakte...
det e ei fin historie. men det e meir enn ei fin historie. det e en lignelse Jesus fortalte for å fortelle oss nokke meir. Han ville fortelle at Han elska oss so masse at Han kjem å leita ette oss viss vi gjeng oss vekk. Han tenke ikkje at pytt sann, her e jo så mange andre - litt svinn må en jo regne med. Han vil at ej og du alltid ska ver i flokken Hans, sjøl om vi av å til kan sulle oss litt vekk og glømme å bli med dei andre i flokken. det kan ver so masse anna so virka spennende. når Jesus kjem for å hente oss tilbake so må vi la Han hente oss tbake til sej.

på vei opp mot godøyfjellet for ei drøy veke sia møtte ej og anniken på et lam som hadde forvilla sej vekk fra dei andre sauene. anniken ville hjelpe lammet på rett side av gjerdet igjen, men det berre sprang vekk fra ho. det skjønte ikkje at ho ville hjelpe det.

e vi som ditta lammet som ikkje skjønna at Gud vil hjelpe oss? springe vi vekk når hjelpa kjem? ej håpe ikkje det.

anniken fekk til slutt løfta lammet over på riktig side av gjerdet, ej håpe du også vil la dej løfte over på riktig side av gjerdet igjen om du skulle forville dej utom gjerdet innimellom.